Hvordan Monika gikk ned i vekt

Monika var ikke særlig høy i hatten da hun sommeren 2014 skulle tråkke over dørstokken ved Lillesand Treningsstudio for aller første gang. Nå, litt over to år senere, er hatten kjempehøy når hun går inn favorittytterdøren sin.

– Jeg var håndball- og turdame, og hadde aldri vært på et treningsstudio. Det var råskummelt, sier Monika Høyem. I løpet av de drøyt to årene som har gått siden den skumle dagen har hun blitt en «ny» dame.

– Den gangen følte jeg meg ikke komfortabel i min egen kropp. Det er 15 kilo siden, sier hun og smiler bredt. Nå er verken dørstokken høy eller trappa opp til treningsstudioet tung å gå.

– Nei, nå tar jeg to og to trinn opp trappa.

Monika trakk «førstepremien» da hun kom opp trappa for aller første gang. Hennes daværende kjæreste fikk lokket henne med på treningsstudio, men bak disken ventet Sonja Lillesand.

– Da Sonja spurte om vi kunne trene sammen visste jeg ikke helt hva jeg skulle si. Det var det aller beste som har skjedd meg. Jeg lærte masse på kort tid, og alt gikk så bra.

Monika lærte seg å trene og hun lærte seg om kosthold.

– Jeg hadde lyst å gå ned i vekt. Sonja ordnet en kostholdsplan, og det eneste kravet jeg stilte var at jeg ikke skulle spise cottage cheese og tunfisk.

41-åringen stråler. Treningen har gitt henne et nytt liv, og målene hun har satt seg underveis er innfridd og mer til.

– 9. januar 2015 bestemte jeg meg. Jeg ble 40 i mai det året. Da skulle jeg se 60-tallet på vekta. Etterhvert som vi så at det gikk kjempebra ble målet enda tøffere; 65 kilo til 40-årsdagen. Jeg klarte det, sier Monika som sender både takknemlige blikk og ord til Sonja Lillesand.

– Hun er bare helt fenomenal. Jeg ble så godt tatt vare på.

– Monika fikk jo en pangstart på treningen sin. Hun var veldig mottakelig både for trening og kostholdsendringene, sier Sonja Lillesand.

Nå rågliser livet til Monika Høyem. Vekta er stabil på det nivået hun ønsker at den skal være. Trening tre ganger i uka gjør henne sterkere og sterkere og det gjør livet totalt sett bedre. Og som seg hør og bør; nye mål settes.

– Først og fremst skal jeg vedlikeholde det jeg har bygd opp. Men så er jeg litt fristet til å se hva jeg kan tyne kroppen min til. Jeg er glad i å presse meg, så jeg har litt lyst. Om det betyr konkurranser eller ikke vet jeg ikke, men jeg ønsker å finne ut hva jeg kan være i stand til å tåle, sier «nye» Monika, som lar den «gamle» versjonen komme fram en gang i blant.

– Jeg skeier ut noen lørdager ja. Både en og to ganger i måneden. Da er absolutt alt «lov».